Norge er i Afghanistan med soldater og bistandsarbeider for å bidra til stabilitet, sikkerhet og utvikling. Vi er i Afghanistan for å hindre at landet igjen kommer i hendene på et brutalt og undertrykkende regime. Vi er der for å hindre at landet på nytt skal bli arnested for terrorister og derved en trussel mot andre land, både i og utenfor regionen. Vi er i Afghanistan etter anmodning av FNs Sikkerhetsråd og afghanske myndigheter. Et enstemmig FNs sikkerhetsråd mente at situasjonen i landet var en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. De internasjonale militære styrkene ble sendt inn i Afghanistan med et klart FN-mandat.

Det har ikke vært problemfritt å være engasjert i Afghanistan. Ting har ikke gått like fort som vi hadde håpet. Oppgaven var formidabel. Men Afghanistan var er et av verdens aller fattigste land, og preget av krig og konflikt i flere tiår. Statsinstitusjoner eksisterte nesten ikke. Den humanitære situasjonen var prekær etter år med et undertrykkende Taliban-styre.

Siden den gang er det gjort mange positive framskritt. Demokratiske institusjoner er på plass. Landet har fått en grunnlov. Skoler, veier, brønner, sykehus er bygd og flere bygges. Millioner av jenter får nå skolegang. Helsetjenesten bygges gradvis ut. Dette hadde ikke skjedd uten den internasjonale innsatsen.

Skal vi nå målet om trygghet og utvikling i Afghanistan, må konfliktene mellom opprørerne og regjeringen løses. Den kan ikke løses militært. Men uten militær tilstedeværelse kan vi ikke skape sikkerhet for sivil fremgang. Derfor er strategien nå å legge større og større vekt på å lære opp den afghanske hæren og politistyrkene, slik at afghanerne selv kan ta ansvar for egen sikkerhet skape trygghet for befolkningen.

ISAF-styrkene og den afghanske regjering utarbeider nå kriterier som skal ligge til grunn for at sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanerne selv. Den provinsen Norge er i, kan være blant de første hvor afghanerne overtar ansvaret. Men det er utviklingen framover som avgjør om dette kan skje. Derfor går det ikke an å sette noen bestemt dato for når vi kan hente hjem våre soldater.

Vi skal hele tiden diskutere hvordan vi best løser oppgavene i Afghanistan. Men å reise debatten om å trekke oss ut, i lys av det smertefulle tapet vi nå fikk, er risikabelt. Det er nettopp det Taliban og andre av opprørerne i Afghanistan ønsker. En slik debatt kan føre til flere angrep mot våre soldater der ute. Det bør ingen bidra til.

Av Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet