• Les også: - Regjeringen vil ha folk i jobb

FRPs Robert Eriksson hevder at regjeringen på denne måten jukser med tallene, og kamuflerer den virkelige arbeidsledigheten. Høyres Torbjørn Røe Isaksen følger opp med å si at det er ”mye som tyder på at vi skjuler deler av arbeidsledigheten vår gjennom å ha folk på andre offentlige støtteordninger”.

• Det FRP og Høyre her gjør, er å mistenkeliggjøre alle som er syke eller har en funksjonshemming her i landet. Når mennesker mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger er det fordi de enten er syke eller har en funksjonshemming som gjør at de ikke kan arbeide.
• I NRKs reportasjer heter det blant annet at det nå er ”flere arbeidsføre utenfor arbeidslivet enn det er innbyggere i Oslo”. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Menneskene vi snakker om her er ikke ”arbeidsføre” – det er jo nettopp derfor de mottar en helserelatert trygdeytelse. At det finnes noen som mottar slike ytelser uten å ha rett til dem kan selvfølgelig ikke utelukkes, men det er ikke dem vi snakker om her i dag.
• Veksten i antall uføretrygdede de siste 10 årene kan forklares med to enkle forhold: Befolkningen i Norge er blitt større, og det er blitt flere eldre – og sannsynligheten for uførhet øker med alderen. Andelen uføre i Norge er altså omtrent uendret, men på et høyt nivå.
• Denne regjeringen har ikke noe ønske om å skjule arbeidsledighet, slik Høyre og FRP påstår. Regjeringen teller arbeidsledige på nøyaktig samme måte som OECD, og for øvrig på samme måte som tidligere borgerlige regjeringer der Høyre har deltatt. Når vi har de laveste ledighetstallene i Europa, er det helt reelt. Vi ”skjuler” ingen arbeidsledighet. En viktig forklaring på de høye uføretallene i Norge er at vi i lang tid har hatt flere som har deltatt i arbeidslivet, og som dermed har opparbeidet rettigheter. Hadde vi hatt få i jobb og mange uføre, kunne vi med rette si at Norge kom dårlig ut internasjonalt. Men slik er det jo ikke. Vår sysselsettingsandel er meget høy.
• Kravet for å kunne bli definert som arbeidsledig er at man er i stand til å ta arbeid på kort varsel. De som er syke kan ikke det. Derfor hører de heller ikke hjemme i ledighetsstatistikken.
• Tall fra OECD (2007) viser at andelen sysselsatte i Norge totalt er om lag 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet blant europeiske OECD-land. Ifølge FN (ILO) er nordmenn de mest effektive arbeidstakerne i verden.
• Regjeringen er bekymret over at antall personer som befinner som utenfor arbeidslivet øker. Mange uføretrygdede er i stand til å jobbe noe, dersom forholdene på arbeidsplassene legges til rette for dem. Norge er et av de OECD-landene som satser mest på attføring. Det er dette som er resepten, ikke kutt i ytelsene som politikere på høyresiden lett tyr til som løsning.
• Regjeringen satser på mange ulike tiltak for å hindre at personer med helseplager faller ut av arbeidslivet:
• IA-avtalen: Gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv, som ble fornyet tidligere i år, gjøres det et omfattende arbeid for å redusere sykefraværet, inkludere funksjonshemmede og beholde eldre i jobb.
• Arbeidsavklaringspenger: Regjeringen har forenklet stønadsordningene gjennom at vi 1.mars i år slo sammen flere ulike trygdeordninger til arbeidsavklaringspenger. Denne endringen gjør det litt komplisert å sammenligne dagens situasjon med tidligere år. Det som er viktig, er at det nå er hvilken hjelp den enkelte trenger, og ikke hvilken stønadsordning vedkommende går på, som avgjør hvilke tiltak som settes inn.
• Uførereformen: Den nye uførestønaden som regjeringen vil legge fram senere i år, skal blant annet bidra til at det blir lettere for uføre som kan jobbe litt å kombinere arbeid og stønad.
• Sysselsettingsstrategien: Vi har ikke vært gode nok til å få funksjonshemmede i jobb, men nå skal vi prøve å gjøre noe annerledes gjennom en ny sysselsettingsstrategi. Dette er en veldig vanskelig sak. Heller ingen regjering før oss har fått til dette. Dette er et viktig og prioritert arbeid, og det konkrete målet er at flere funksjonshemmede skal ut i jobb.
• Men det er også viktig å huske på at svært mange funksjonshemmede er i jobb - over 250.000. Vi skal absolutt gjøre vårt, men regjeringen utfordrer også næringslivet til å bidra for å få flere funksjonshemmede ut i jobb. Det gjelder både offentlig og privat sektor.
• Norge har klart seg godt gjennom den internasjonale økonomiske krisen. Vi har ikke opplevd massearbeidsledighet eller store sosiale problemer. At vi har klart oss bra er imidlertid ikke det samme som at vi er gode nok. Å sørge for at alle som vil og kan jobbe får muligheten til det, vil fortsatt være en høyt prioritert oppgave for den rødgrønne regjerningen.