Offensiv klimamelding

Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og skape teknologiutvikling. Noen av de viktigste tiltakene er et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og satsing på kollektivtrafikk.

– Vi legger fram en offensiv klimamelding. Vi styrker virkemidlene for å redusere klimagassutslippene både internasjonalt og i Norge. Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen, sier statsminister Jens Stoltenberg. 

Regjeringen la i dag fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Tiltakene for å få ned klimagassutslippene omfatter de fleste sektorer i Norge.

Det blir opprettet et klima- og energifond for å utvikle teknologi som gir reduserte utslipp. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 200 kroner per tonn. Dette vil gi selskapene økte incentiver til å ta i bruk kraft fra land. Regjeringen fremmer også forslag om å satse mer på kollektivtransport, energivennlige bygg og skogtiltak som opprettholder og øker opptaket av karbon.

– Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

– Denne meldingen vil omstille hele Norge, alle sektorer, til et mer klimavennlig samfunn. Vi skal sette i verk tiltak i de fleste sektorer, i industrien, i boligene og i samferdselssektoren. Jeg mener aktiv og ansvarlig bruk av naturen kan gi viktige klimabidrag. Jeg er derfor ekstra glad for at vi nå skal ta i bruk det store klimapotensialet som finnes i skogen gjennom en aktiv skogpolitikk, sier Senterparti-leder Liv Signe Navarsete.

– Jeg er særlig fornøyd med at det skal tas et krafttak for kollektivtransport i de store byene og at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles. Sammen med høyere CO2-avgift i petroleumssektoren og satsing på teknologiutvikling gir det en offensiv politikk for et mer klimavennlig Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Satsing på teknologi og omstilling 

Det er viktig å omstille norsk industri for å møte framtidens krav til lavere klimagassutslipp. Regjeringen vil opprette et klima- og energifond med utgangspunkt i Enova til teknologiutvikling i industrien.

Målet er teknologiutvikling som får ned klimagassutslippene. Fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013 slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020. 

Enova skal følge opp satsingen i nært samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøer, Klima- og forurensningsdirektoratet og andre offentlige etater.

Sterkere virkemidler overfor petroleumssektoren

Regjeringen har som mål å øke tilførselen av kraft fra land. Det forutsetter at det samtidig er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnader ivaretas.

For å gi selskapene økte incentiver for elektrifisering vil regjeringen øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 200 kroner per tonn. Det er nesten en dobling fra dagens nivå. Dersom kvoteprisen øker over tid, gir det grunnlag for å redusere

CO2-avgiften slik at samlet karbonpris forblir om lag på samme nivå. Regjeringen vil utarbeide en større analyse av og strategi for kraft fra land som energiløsning ved samordnet utbygging av olje- og gassfelt som ligger i nærheten av hverandre. 

En mer klimavennlig transportsektor

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Investeringene i jernbanen økes, særlig rundt de største byene. I forbindelse med Nasjonal Transportplan vil regjeringen legge fram en framdriftsplan for utbygging av Intercity-forbindelsen i det sentrale østlandsområdet, med en tidfesting av når ulike strekninger kan ferdigstilles.

Bevilgningen til gang- og sykkelveier skal fordobles innen 2017. Bilavgiftene skal fortsatt brukes som virkemiddel for en omlegging til en mer miljøvennlig bilpark. Plug-in hybridbiler skal få tilgang til parkering med lademulighet. Regjeringen vil bidra til utvikling av verdikjeden for andregenerasjons biodrivstoff.

En klimavennlig byggsektor

Regjeringen legger fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020. Energikravene i byggforskriften skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Bruken av oljekjeler i husholdninger skal fases ut. Enova skal kunne gi tilskudd til husholdninger som vil skifte ut oljefyren.

Klimatiltak i jordbruk og karbonopptak i skog 

Regjeringen vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet.

Regjeringen vil legge fram en strategi for økt skogplanting. Regjeringen vil også bidra til å utvikle biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store anlegg for sambehandling av husdyrgjødsel og avfall.

Et styrket internasjonalt klimaarbeid

Regjeringen vil arbeide for en bred og ambisiøs klimaavtale. Innenfor en samlet økende bistandsramme vil regjeringen vurdere å styrke klima- og skogprosjektet utover 3 milliarder kroner årlig. Regjeringen vil bidra til reduserte utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og metan gjennom et forsterket internasjonalt engasjement. Regjeringen vil også bidra til det Grønne klimafondet.

Forskning og utredning 

Regjeringen vil fortsette å trappe opp klimaforskningen. Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov.