Industri
Utvikling av industrien, ikke avvikling!
Vi står ovenfor en klimakrise som krever handling. I alle samfunnssektorer jobbes det nå for å erstatte fossilt med fornybart, og bruk og kast med gjenbruk og sirkulære løsninger. Arbeiderpartiet vil bruke det offentliges muskler til å sette fart i denne utviklingen, men samtidig til å sikre at den er sosialt og geografisk rettferdig.
Alle må få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av økonomi eller bosted.
Arbeiderpartiet legger Norges klimamål til grunn og vil ta ansvar for å gjøre samfunnet og økonomien bærekraftig. Derfor står vi sammen med resten av arbeiderbevegelsen når vi sier at Norge må forplikte seg å kutte 55 prosent av sine klimagasser i forhold til 1990 innen 2030.
Veien til nullutslippsfremtiden går gjennom ny-industrialisering og en rettferdig rødgrønn klimapolitikk. For Arbeiderpartiet er en vellykket klimapolitikk en politikk som er skapende, rettferdig og som favner bredt. Vårt utgangspunkt er å oppnå en rettferdig omstilling gjennom å videreutvikle dagens petroleums- og fastlandsindustri, med kompetansen og erfaringene til våre arbeidsfolk i front.
Dette krever at vi bygger videre på det som har vært en suksessoppskrift for Norge tidligere. Vi må kombinere ambisiøse klimamål med ambisiøse jobbskapingsmål innen områder der vi har fortrinn og kompetanse. En viktig faktor for suksess i dette arbeidet er den norske modellen, som forutsetter tre likeverdige og sterke parter i arbeidslivet.
Det handler om å skape verdier på en måte som får folk til å føle seg verdifulle på veien, og trygge på at de er en viktig del av løsningen.
Den går også gjennom å løfte fram nye, smarte løsninger på hvordan vi bor, hvordan vi reiser og hva vi lever av. Ingen skal stå igjen alene – alle skal med.
Kommunesektoren kan bidra til betydelige utslippskutt, først og fremst gjennom rollen som planmyndighet, lokal koordinator og samfunnsutvikler.
Kommunene har også ansvar for å tilpasse lokalmiljøet til et klima i endring.
Når politiske beslutninger skal fattes, må det være like naturlig å redegjøre for klimamessige konsekvenser som økonomiske. I alle store politiske saker må vi altså spørre oss: består vi klimatesten?