Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

10 spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet

10 spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet

Spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet

1. Hva er vikarbyrådirektivet?

Vikarbyrådirektivet er et direktiv vedtatt av EU i 2008 som skal bidra til ryddigere forhold i vikarbyråbransjen i Europa. Innlemmelse av direktivet i norsk rett vurderes nå som følge av EØS-avtalen.

2. Hva er formålet med direktivet?

Det viktigste er at direktivet krever likebehandling, dvs. at den innleide arbeidstakeren/vikaren har krav på de samme lønns- og arbeidsvilkårene som ved ansettelse i innleiebedriften. Dette vil gi økte rettigheter for vikarbyråansatte, og svekke useriøse vikarbyråers mulighet til å konkurrere på dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Vikarbyråer aksepteres som arbeidsgivere hvis de følger regelverket. Direktivet vil bidra til orden i en bransje som ofte preges av dårlige arbeids- og lønnsvilkår.

3. Kommer det samtidig konkrete tiltak rettet mot vikarbyråene?

Ja. Regjeringen sendte i desember 2011 en omfattende tiltakspakke på høring, etter innspill fra LO og andre organisasjoner. De forslåtte tiltakene er:

  • Innføring av ”solidaransvar”. Innleier har solidarisk ansvar for vikarbyråets plikt til å betale lik lønn.
  • Lovfeste at også innleier skal ha ansvar for den innleides arbeidstid.
  • Drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om innleie.
  • Opplysningsplikter om lønns- og arbeidsvilkår mellom innleier, vikarbyrået og vikarbyråansatte.
  • Vil vurdere ”kollektiv søksmålsrett” i 2012.
  • Vil evaluere vikarbyråregisteret i 2012.
  • Innsynsrett for tillitsvalgte i innleievirksomheten.

Det tas sikte på å fremme et lovforslag med tiltakspakken så snart som mulig. Arbeidsdepartementet vurderte de EØS-rettslige sidene ved tiltakspakken før høringen, og vil redegjøre for disse i lovproposisjonen.

4. Blir det flere vikarer som følge av direktivet?

Nei, direktivet vil neppe i seg selv gi noen særlig økning i antallet vikarbyråansatte. Snarere vil kravet til likebehandling, som vil gjelde både norske og utenlandske vikarbyråer, redusere vikarbyråenes konkurransemuligheter siden de må gi høyere lønn. Per i dag jobber om lag 1-2 prosent av de sysselsatte i Norge i vikarbyrå, men samtidig har innleie de siste par årene økt betydelig i enkelte bransjer noen steder i landet.

5. Vil ikke direktivet svekke arbeidsmiljøloven og norske arbeidstakeres rett til fast ansettelse?

Nei. Arbeidsdepartementet legger til grunn at vi kan beholde dagens regler om innleie og midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Det er grunnleggende for Arbeiderpartiet å sikre et arbeidsliv dominert av faste og direkte ansettelser. Det første Stoltenberg-regjeringen gjorde da den i 2005 overtok etter Bondevik II, var å reversere liberaliseringen av midlertidige ansettelser. Denne politikken står vi fast på.

6. Men kan vi ikke bli tvunget til å endre innleiereglene?

Så lenge vi har Arbeiderpartiet i regjering, kan vi regne med å beholde dagens innleieregler i arbeidsmiljøloven. Det er verdt å merke seg at også EU-land som Frankrike, Spania og Belgia har begrensninger på bruk av innleie i sine lovverk. Det kan riktignok ikke utelukkes at noen går til søksmål for å få endret det norske lovverket, men det gjelder også om vi ikke innlemmer direktivet, siden sak kan reises allerede ut fra dagens EØS-avtale. Norsk innlemmelse av direktivet betyr altså lite i denne sammenheng, og hovedbildet er uansett at vi kan regne med at våre regler står seg.

7. Hva skjer hvis Norge ikke innlemmer direktivet?

Det er svært usikkert. Tryggheten for innleiereglene blir uansett ikke vesentlig bedre av dette. Samtidig kan EU komme med mottiltak på bakgrunn av at de ser EØS som en forpliktende avtale. En holdning hvor Norge plukker ut de delene av ulike direktiver vi liker, men velger vekk forpliktelsene, er ellers vanskelig å forsvare.

8. Bør ikke Arbeiderpartiet følge LOs syn i vikarbyråsaken?

Arbeiderpartiet lytter til LOs syn, og tar uro i fagbevegelsen på alvor. Arbeiderpartiet og LO har i all hovedsak samme syn på arbeidslivspolitikken og kampen mot sosial dumping. Samtidig har Arbeiderpartiet et ansvar for å ta selvstendig standpunkt i den konkrete sak. 

I denne saken har regjeringen fulgt opp LOs høringsuttalelse fra 2010. Etter Fellesforbundets landsmøte i oktober 2011 har mange forbund signalisert at de ønsker å ta i bruk reservasjonsretten.

Samtidig har vi sett en bredere uro i fagbevegelsen over økt bruk av underentreprenører, lange kontraktskjeder, komplekse selskapsstrukturer og kontraktører – ofte med utenlandske ansatte. Disse utfordringene, som handler om mye mer enn vikarbyrådirektivet, vil Arbeiderpartiet ta tak i sammen med LO.

I en uttalelse fra LO 30. januar 2012 om høringen om tiltakspakken, heter det blant annet "Uten garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene, kan heller ikke LO gi sin tilslutning til å implementere direktivet."

9. Hva er den største trusselen mot faste stillinger i det norske arbeidslivet?

En borgerlig regjering i 2013. Arbeiderpartiet vil sammen med fagbevegelsen fortsette å jobbe for et godt og anstendig arbeidsliv. Vi vil fortsette kampen mot sosial dumping og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Ikke minst er det nødvendig å håndheve dagens regler for innleie og midlertidige ansettelser bedre.

10. Hvorfor bør Norge si ja til dette direktivet?

Vikarbyrådirektivet styrker rettighetene til arbeidstakere i vikarbransjen, både i Norge og Europa. Direktivet følger av EØS-avtalen som sikrer norske virksomheters markedsadgang i Europa og norske arbeidsplasser.

Regjeringen vil i forbindelse med direktivet iverksette en omfattende tiltakspakke som vil gi en mer seriøs vikarbyråbransje i Norge. Arbeiderpartiets stortingsgruppe har med stort flertall gått inn for direktivet og tiltakspakken.

Sist oppdatert: 20. februar 2012


Relaterte saker

Er du medlem i Arbeiderpartiet? Les faktaflak om vikarbyrådirektivet på Faktabasen.no

Publisert 25.01.2012